Bokmålsordboka
outsider, utsider
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en outsider | outsideren | outsidere | outsiderne |
| en utsider | utsideren | utsidere | utsiderne |
Opphav
fra engelsk , av outside ‘utenfor’Betydning og bruk
- person som står utenfor;person som ikke hører med til en bestemt krets
Eksempel
- han følte seg som en outsider i klassen
- deltaker som ikke hører til de fremste kandidatene til å vinne i en konkurranse
Eksempel
- laget er en outsider i VM